Ukai.. Dette er ikke egenkli et tema jeg liker og ta opp.. Men idag så jeg litt i gamle foto album.. Også så jeg noen bilder av Katten min, Perla som hun heter<33
Perla, Jaah jeg kan si masse om henne, hun var bare værdens snilleste og søteste katt.. Jeg kunne gjøre akurat det jeg ville med henne.. Hun ble bare 6 år gammel.
Jeg fikk henne da jeg var 4år gammel, hvordan jeg fikk henne er egenklien ganske kul historie. Katten til naboene hadde nettop fått kattunger tre søte små katunger en helt sort, en orange med hvite striper og pus<33 Jeg elsket katter så jeg pleide og fålov til og kose med dem når jeg ville.. Det kom noen og fikk den sorte katten og noen dager etter på var det noen som fikk den orange. Men det var ingen som ville ha Pus. Naboene kunne ikke ha en kat til å siden jeg hadde vært der nede så ofte og lekt med Pus, så spurte de om jeg ville ha henne. Jeg sa jo ja med en gang. De spurte om jeg var sikker på at mamma synest det var greit, å jeg løyg å sa jaja!
Jeg fikk med meg litt katte mat i en grønn kopp.. Jeg holdt Pus i den ene honden og maten i den andre. Sånn løp jeg hjem, da jeg kom inn døra ropte jeg "mamma mamma!! jeg fikk en pus!" mamma hadde ikke hjerte til og si nei så jeg fikk beholde den lille kattungen min. Jeg kalte henne Perla, siden jeg hadde sett en hest som hette det..
Jeg så på henne som min bestevenn, og det virket som om hun mente det om meg også<33 vi gjorde alt sammen, jeg satt der hele natta mens hun fødet, de tre nydelige kattungene sine, to gråe jenter og en svart gutt<3
Men da jeg var 10 år forsvant hun plutselig. Det var bare to dager igjen før skolen startet og pus hadde ikke vert hjemme i dag, men det var ikke noe rart med det siden det var sommer og varmt, da likte hun seg jo så godt ute.
Neste dag var hun heller ikke kommet hjem.. Jeg begynte virkelig og bli nærvøs. hvor kunne hun være? når klokken nærmet seg 20.00 gikk jeg ut for og lete etter henne.. Jeg lette kjempe lenge.. Så plutselig kom pappa kjørende i den store hvite bilen sin. Han ba meg komme inn i bilen, pappa så utrolig trist ut.. "Vi har funnet pus" jeg ble jo så utrolig glad da han sa det!! "Hun har blitt påkjørt, hun kan ikke gå" jeg begynte å gråte.
Da jeg kom inn lå hun i stolen sin.. jeg satt meg på gulvet vedsidenav henne og gråt.. jeg var bare 10 år gammel. Hun klarte ikke bevege bak delen.
Pappa sa at han skulle ta henne med seg til dyr legen så hun slapp og lide.. Jeg tok farvel med henne.. Det å si hade til bestevennen sin før hun skal dø er utrolig ille.. Se pappa bere henne vekk fra meg.. vite at jeg aldri skal kunne ta på henne igjen, lukte henne, se henne eller leke med henne.. Jeg hadde ingen som kunne trøste meg, hun var jo den som trøstet når noe hadde skjedd jeg ble mobbet på skolen og hadde ingen andre en henne..
og nå var hun borte..
5år senere tør jeg endelig å spørre pappa hvor de avlivde Perla? Pappa ble veldig alvålig det var ingen dyrleger som var åpne.. Jeg tok henne med til en venn av meg.. Han skjøytr henne..
Jeg ble jo utrolig lei meg og alle utenom meg viste det, litte søsteren min erter meg for det enda at jeg ikke viste hvordan Perla døde..
Savner deg pus..
